Mange jeg møter sier: “Jeg vet at jeg burde hvile – men jeg får det bare ikke til.”

Kanskje kjenner du det igjen. Du legger deg ned, men tankene raser. Du setter deg med en bok, men ender opp med å rydde. Du tar fri, men har dårlig samvittighet.

I en kultur som verdsetter produktivitet, er det å hvile noe av det mest radikale du kan gjøre. Ikke som en belønning etter alt du har gjort – men som en grunnleggende rettighet.

Spørsmålet er: Hva ville skjedd hvis du tillot deg å hvile – før kroppen tvang deg til det?

Hvorfor er hvile så vanskelig?

For mange handler det ikke om tid, men om tillatelse.
Vi er så vant til å være i “gjøre-modus” at det føles utrygt å bare være.
Og vi har lært at verdien vår ligger i det vi produserer – ikke i det vi føler, hviler i eller kjenner på.

Vanlige hindringer:

• Skyldfølelse (“jeg burde gjøre noe”)

• Rastløshet (“jeg blir urolig når jeg ikke gjør noe”)

• Perfeksjonisme (“jeg må gjøre alt ferdig først”)

• Frykt (“hva skjer hvis jeg stopp

  ...

Vi sier det ofte: “Jeg har det bare litt travelt nå.”
Men når er det faktisk stress – og ikke bare mye å gjøre?

Å kjenne forskjellen kan være avgjørende for helsa di. Mange av de jeg coacher har ignorert kroppens signaler fordi de trodde det bare var en “fase”.
Helt til de plutselig ble utmattet, tomme eller sykemeldt.

I dette innlegget skal vi se nærmere på hva som skiller travle perioder fra reelt stress – og hva du kan gjøre for å stoppe i tide.

Hva betyr det å ha det travelt?

Å ha det travelt betyr ofte at du har mange oppgaver, avtaler og ting som skjer – men uten nødvendigvis å kjenne deg overveldet eller tappet.
Du kan være sliten etterpå, men du kommer deg igjen. Du gleder deg til helg eller ferie – og får faktisk hvile når den kommer.

Hva er tegn på stress?

Stress handler mer om hvordan kroppen og hodet ditt reagerer på det du står i.
Tegnene kan være:

• Du klarer ikke slappe av, selv når du har fri

• Tankene spinner – også når du legger deg

• Du sover dårlig el

  ...

Etter utbrenthet er det mange som sier: “Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.”

Kanskje føler du deg fremmed for deg selv. Du orker ikke det samme. Tenker annerledes. Føler annerledes. Og kjenner ikke igjen deg selv i livet ditt lenger.

Dette er vanlig – og samtidig vondt. Men det er også en mulighet.

Utbrenthet tvinger deg til å stoppe. Og det kan bli starten på en ny vei tilbake til deg selv. Ikke til den du var før – men til en tryggere, friere og mer ærlig versjon av deg.

Hvorfor føles alt annerledes?

Fordi kroppen og nervesystemet ditt har vært i alarmberedskap lenge. Det har endret måten du tenker, føler og opplever på.
Og fordi du kanskje har levd så lenge i strekk, krav og forventninger – at du har mistet kontakten med egne behov, drømmer og grenser.

Det er ikke rart at du føler deg tom.
Det er ikke rart at du tviler på deg selv.
Det er heller ikke rart at du lengter etter å kjenne deg hel igjen.

Tre steg for å finne tilbake

1. Gi deg selv tid
   Ikke prøv å “fikse deg” fo

   ...

Du gjør alltid ditt beste. Du er pliktoppfyllende, ansvarlig og til å stole på. Du sier sjelden nei, stiller alltid opp, og tenker deg godt om før du tar plass.

Og plutselig en dag... så orker du ikke mer.

“Flink pike”-mønsteret er et kjent og utbredt stressmønster – spesielt blant kvinner med høye krav til seg selv. Og mange som havner i utbrenthet, kjenner seg igjen i det.

Men hvorfor skjer det? Og hvordan kan du begynne å endre det?

Hva er flink pike-mønsteret?

Begrepet beskriver et mønster av:

• Å gjøre mer enn det som kreves, for å være “god nok”

• Å ta ansvar for andres opplevelser og følelser

• Å unngå konflikter ved å tilpasse seg

• Å prestere – og å få verdi gjennom å være nyttig

Det kan gi deg suksess i studier, jobb og relasjoner. Men det har en kostnad: du lever ofte langt unna dine egne behov.

Hvorfor henger dette sammen med utbrenthet?

Fordi du bruker for mye energi på å være det du tror andre trenger – og for lite på å ta vare på deg selv. Kroppen...

Mange tenker på stress som noe som “bare skjer i hodet”. Men sannheten er at kroppen bærer på mye av det vi ikke rekker å føle. Langvarig stress setter seg fysisk – ofte lenge før vi skjønner hvor sliten vi egentlig er.

Kanskje kjenner du deg stiv i nakken, sliter med hodepine eller opplever at magen ikke fungerer som før. Eller kanskje du bare føler deg “på” hele tiden – uten å få ro, selv når du endelig har fri.

I dette innlegget skal vi se på hvordan stress påvirker kroppen, hvilke symptomer som er vanlige, og hva du kan gjøre for å lytte til kroppen i stedet for å overstyre den.

Hva skjer i kroppen når vi er stressa?

Stress aktiverer kroppens alarmsystem – det sympatiske nervesystemet. Det betyr blant annet:

• Økt puls og blodtrykk

• Strammere muskulatur

• Raskere pust

• Økt produksjon av stresshormoner som kortisol og adrenalin

Dette er helt normalt – og faktisk nyttig – i korte perioder. Problemet oppstår når kroppen aldri får “slå av alarmen”.

Vanlige fysis...

Kronikk publisert på klikk.no 3. juli 2025 av: 

Linda Pettersen Myhre: veileder og forfatter 

Cathrine Midtgård: NLP-coach, lærer/spesialpedagog, forfatter 

Stine Reiersen Kase: Familie- og parterapeut og forfatter

Anette Mediaas Richardsen: Yogalærer, stressmestringscoach og forfatter 

Maren Kvalvaag-Toven: Familieterapeut, Enneagramcoach, forfatter og foredragsholder

Foreldre i dag står i et press som få snakker ærlig om. Det er krevende nok å være mamma eller pappa i en tid der samfunnet endrer seg raskt. Enda vanskeligere blir det når barnet ditt får en diagnose – eller strever uten å få den hjelpen det trenger. 

Nylig kunne vi lese at barn som ser mye på skjerm, angivelig risikerer å få diagnosen autisme. Slike påstander skaper frykt – og peker i feil retning. For hva skjer egentlig med barna som strever – og med foreldrene deres – lenge før diagnosen er satt?

Altfor ofte må familier vente i årevis på utredning. Hjelpen kommer først når systemet har et navn å henge u...

Å sette grenser burde være enkelt. Men for mange av oss er det alt annet enn det. Vi sier ja når vi mener nei. Vi stiller opp, selv når vi er tomme. Og vi legger lokk på egne behov, for å ikke virke egoistiske.

Hvis du kjenner deg igjen, er du ikke alene. Mange kvinner – særlig de som havner i utbrenthet – har et mønster av å ta mer hensyn til andres behov enn sine egne.

Men det finnes en vei ut av dette. Du kan lære å sette grenser – med ro, styrke og varme.

Hvorfor er det vanskelig å sette grenser?

Det handler sjelden bare om tid eller kapasitet. Det handler ofte om dypere mønstre som:

• Frykt for å bli avvist eller skuffe noen

• En indre stemme som sier “du burde klare mer”

• Lært ansvarsfølelse for andres følelser

• Manglende trening i å kjenne egne behov

Ofte ligger det en indre konflikt mellom det du føler og det du tror du må gjøre for å være “en god kollega”, “en flink mamma” eller “en hjelpsom venninne”.

Når du setter grenser skjer dette: 

• Du f

  ...

Hva er utbrenthet – og hvordan vet du om det gjelder deg? Her får du en faglig og personlig forklaring på en kompleks tilstand.

Hva er egentlig utbrenthet?

Mange bruker ordet i dagligtale, men få vet hva det faktisk innebærer – eller hvordan det skiller seg fra vanlig stress, depresjon eller andre livskriser. I dette innlegget får du en forklaring på hva utbrenthet er, hvorfor det ikke alltid er en “offisiell diagnose”, og hvorfor det oppleves så forskjellig fra person til person.

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver utbrenthet som en tilstand som skyldes langvarig stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en god måte. Den er kjennetegnet ved:

• Utmattelse (fysisk, mentalt og emosjonelt)

• Økt mental distanse eller negative følelser knyttet til jobben

• Redusert effektivitet og prestasjon

Dette er en yrkesrelatert beskrivelse, men i praksis opplever mange utbrenthet også i privatlivet – særlig omsorgspersoner, foreldre til barn med spesielle behov, ...

Sykemeldt for utbrenthet? Dette burde du vite

Å bli sykemeldt for utbrenthet kan føles som å møte veggen – bokstavelig talt. Kanskje har du kjent på symptomer lenge, og likevel presset deg videre. Kanskje ble kroppen plutselig helt tom.

Sykemelding kan være et viktig første steg mot heling – men det er også vanlig å kjenne på kaos, skyld og uro. Her er noen ting det kan være godt å vite når du står i dette.

Du er ikke svak - du er menneskelig
Mange av mine klienter er kvinner med høy utdanning, ansvar og ambisjoner. De er vant til å prestere – og å bære mye alene. Å bli sykemeldt oppleves for mange som et nederlag. Men sannheten er at det krever mot å stoppe opp. Det er ikke et tegn på svakhet – det er et tegn på at du har vært sterk altfor lenge.

Hvor lenge varer utbrenthet?

Varigheten varierer fra person til person. Noen har behov for noen ukers hvile, mens andre bruker måneder – og i enkelte tilfeller år – på å bygge seg opp igjen.

Faktorer som påvirker varigheten:

• Hvor

  ...

Er jeg utbrent? 10 symptomer du bør ta på alvor

Utbrenthet kommer sjelden over natten. Ofte har kroppen forsøkt å gi deg signaler lenge – men i en hektisk hverdag er det lett å overse dem. Kanskje tenker du at “det går over etter ferien”, eller at du bare må “ta deg sammen”.

Men det finnes tegn du bør ta på alvor. Her får du 10 vanlige symptomer på utbrenthet – og tips til hva du kan gjøre hvis du kjenner deg igjen.

1. Du er konstant sliten, uansett hvor mye du hviler

Følelsen av å være tappet for energi – ikke bare fysisk, men mentalt og følelsesmessig – er et av de tydeligste tegnene. Du våkner sliten, orker mindre, og lading hjelper ikke lenger.

2. Konsentrasjonen er svekket

Du mister tråden i samtaler, hopper mellom oppgaver, og klarer ikke fordype deg som før. Hodet føles som en konstant strøm av tanker eller som “bomull”.

3. Følelsene svinger mer enn vanlig

Du gråter lett, blir irritert for småting eller føler deg flat og likegyldig. Mange beskriver at de “ikke kjen...