Livet er ikke bare burde-burde!

 Livet er ikke bare burde-burde!

«Tida flyr» sier vi til hverandre når vi beklager oss fordi vi ikke har ringt, besøkt eller holdt det vi har lovet til noen vi er glad i. Tida går så altfor fort. Men strengt tatt så går den vel akkurat like fort som den alltid har gjort. Det er bare vi som lever så fort.

Kalenderen er full og forventningene fra jobb, skole, barnehage, hus og hjem tar oss. Og da har vi ikke engang begynt å tenke på venner, familie og så videre, og så videre.

Jeg kan ikke huske sist jeg hørte noen sa de kjedet seg. Jeg kan ikke huske å ha hørt at noen har skrytt av at de har gjort ingenting i helga. For det går så fort at vi ikke tar oss tid til å være til stede.

Tiden vi lever i hyller produksjon og prestasjon. Hvile, ro og tom kalender er fremmedord. Vi gjør det vi tenker er forventet av oss. Det vi burde. Og så bruker vi resten av energien vår på å ha dårlig samvittighet for alt det vi ikke får gjort. Dette skaper stress. Og hva gjør stress med kroppen, relasjonene, selvfølelsen og livskvaliteten?

Livet er ikke bare burde-burde. Når du en dag sitter på sykehjemmet og ser tilbake på det som var livet ditt, hva vil du da tenke? Tror du det blir viktig for deg at du levde opp til alles forventninger, eller ønsker du å se tilbake på et liv der du var til stede, tok inn de gylne øyeblikkene og koste deg?

Hvis du våger å sette tempoet ned, kjenne etter hva som er viktig for deg og nyte litt mer, hva vil skje da?